Tordenguder og dødsgudinner

- norrøn og europeisk mytologi på frimerker

Jeg har alltid vært interessert i mytologi, men først i det siste begynt å samle filatelistisk på emnet. Det viser seg å være en omfattende flora av frimerkeutgivelser som handler om mytologi i ulike former. Mye asiatisk og kinesisk, som jeg skal la ligge i denne omgang, og heller konsentrere meg om europeisk og norrøn gude- og sagnverden.

Nordiske utgaver

Her i Norden har vi en av Europas best bevarte førkristne mytologier, med gudefortellinger og myter som strekker seg over 1500 år tilbake i tid. Fortellingene om tordenguden Tor og sjefsguden Odin med ravnene, livsguden Balder og dødsgudinnen Hel opptrer i gamle fortellinger og får stadig nye utgaver i hollywoodske filmversjoner. Gjennom Snorre har vi fått servert disse i nesten opprinnelig form, men gjennom kristne briller.
Men også i seinere tid, etter kristendommens innførelse, lever de gamle fortellingene videre, og troen på troll, huldrer og underjordiske lever godt inn på 1800-tallet.

Svenskene har vært svært flinke med frimerkeutgivelser som viser norrøn kultur og gudeverden. Både på bruksfrimerker og i særutgaver har de gjennom årene produsert visuelt slående motiv med basis i helleristninger og runesteiner.

(Eksempel)

Færøyene står for en veldig særpreget visuell stil. I stedet for å gjengi gamle avbildninger fra steiner og bøker, har man latt nåtidige kunstnere gi sine tolkninger av de gamle sagnene. Dette gir seg utslag i en slående monumental stil som imponerer med sine kraftfulle uttrykk. Tema er gjerne tatt fra den gamle gudediktningen, som Voluspå og Sigurd Fåvnesbane, og utgavene er mange i antall.

(Eksempel)
 

De norske utgavene har tatt utgangspunkt i både treskurd fra stavkirker, helleristninger, tekstiler og nylagde versjoner. Man har vært flink til å framheve det originale, men vært litt tilbakeholden med nylagde versjoner. Her har de norske Top of the world versjonene 2006 og 2008 vært noe annerledes

(Eksempel)

Island har en rik tradisjon bygd på norrøn kulturarv. frimerkeutgavene viser først og fremst nålevende kunstnere sin tolkning av gamle islandske sagn og fortellinger om skrømt og underjordiske skapninger.

(Eksempel)
 

Finnene har en annen kulturbakgrunn, og deres gude- og sagnverden har basis i Kalevala, det mektige sagneposet som ble samlet på 1800-tallet. Allerede i tredveårene ga man ut Kalevalafrimerker, men særlig på 2000-tallet kom det mange frimerker og miniark med kreative motiv fra de ulike Kalevala-fortellingene (til og med Sovjet utga flere merker til minne om Kalevala).

(Eksempel)
  

Samnordiske utgaver finner vi flere eksempler på. I 1969 får vi utgaver med samme motiv (helleristninger skip) i de nordiske land. Men mye mer interessant er de såkalte Top of the World utgivelsene på 2000-tallet, der Norge, Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Island, Finland og Åland går sammen om å presentere nasjonale utgaver av legender og myter fra de regionale kulturene.

Utgavene kommer i 2004, 2006 og 2008 både som miniark, enkeltmerker på FDC og maxikort. Et funn av interessante motiv!

2004 har som tema "Gudeverdenen"

2006 "Mytiske vesen"

2008 har tema "Mytiske steder"

(Eksempler)

 

Heldigvis for oss motivsamlere er de aller fleste av disse utgavene fremdeles relativt rimelig i anskaffelse, slik at man kan bygge opp en samling for en billig penge. Spørsmålet blir heller om man skal kjøpe miniark og FDC beregnet for samlere eller satse på «ekte» brev med adressat og postal historie. Det siste blir en langvarig affære, men kanskje nettopp derfor mer interessant?

Europeiske utgaver

Helt fra mellomkrigstiden av har europeiske merker hatt avbildninger særlig fra gresk gudeverden. På luftpostmerker har luftguder, handelsguder og kommunikasjonsguder (Hermes....) vært populære, og til og med guden for hygiene er blitt brukt.

De felleseuropeiske 1997-utgavene er mer samordnet og spenstige med motiv fra nasjonal mytekultur og tradisjoner som viser mange interessante utgaver fra hele Europa. Her frigjør man seg fra den greske gudeverden og viser i stedet nasjonale tradisjoner.

(Eksempler)

«Problemet» her som ofte ellers er de mange utgavene fra områder som Guernsey, Jersey, Isle of Man, Andorra osv, der frimerkeutgavene stort sett er beregnet på samlere og ikke blir brukt postalt. Flotte merker, fascinerende motiv, men hvor «ekte» er de egentlig? Skal la den diskusjonen ligge her…

Hellas merker seg selvsagt ut som frimerkelandet med en overveldende mengde motiv fra klassisk gresk mytologi. Men denne mytologien har også gjort stort nedslag i andre europeiske land. Gresk mytologi på frimerker er et stort og omfattende samleområde i seg selv.

(masse eksempler)
 

Ellers finner vi mytologiske motiv i de fleste europeiske land sine utgaver:

Tyskland ga på 30-tallet ut noen interessante merker med motiv fra Wagners operaer rundt sagnkretsen om Niebelungenlied, det som vi i norrøn mytologi kjenner som sagaen om volsungene og Sigurd Fåvnesbane.

Østerrike hadde allerede på 20-tallet utgitt tilsvarende merker, med Wagnermotiv laget av den fremragende bildekunstneren Dachauer i jugendstil.

Det er interessant å merke seg at Nazi-Tyskland, som ellers svermet for tema fra germansk og norrøn mytologi, faktisk ikke ga ut frimerker med slike motiv! De dyrket heller sine egne nåtidige helter fra krigens verden.

(Eksempler)
  

Irland har naturlig nok mange utgivelser med motiv fra keltisk mytologi, og fra en rikholdig sagnflora om overnaturlige skapninger ute i naturen. Alt fra den grusomme bansheen som varslet død og elendighet til

(Eksempel)
 

Sovjet/Russland har tatt motiv fra de mange fortellingene med sagn- og eventyrbakgrunn fra middelalderen, illustrert av fremragende kunstnere på 1800-tallet som Bilibin

(Elsempel)
 

De baltiske statene leverer motiv fra en slavisk tradisjon, både fra sagn og eventyr. Her f.eks.fra et eventyr vi også kjenner godt i Norge!

GB står bak flere utgivelser med slike merker, bl.a. serien Mythical Creatures fra 2009 med avbildninger av drager, enhjørninger, havfruer og andre vesen fra sagnverden. (Australia fulgte i 2011 opp med en tilsvarende serie om Mythical Creatures).

Polen På dette frimerket ser vi et motiv som går igjen i flere europeiske utgivelser, nemlig guden Zevs som bortfører kvinnen Europa, i skikkelse av en okse.

Andre land:
Armenia
Kosovo
Albania
Monaco
 

Det eksisterer en felleseuropeisk mytisk tradisjon, som går igjen i mange utgaver. Denne tradisjonen går ikke tilbake til den gamle førkristne gudeverden, siden vi har lite dokumentasjon og tradisjoner på dette i de andre europeiske landene (bortsett fra Skandinavia). Men forestillinger om alver, troll, ulike naturmonster, varulver, hvite spøkelsesdamer og … dukker opp overalt, og finner sine avbildninger på nasjonale frimerkeutgaver i hele Europa. Landene som grenser til sjø, har tradisjoner om havmonstre og drauger som dukker opp og tar de levende med seg tilbake til sjøen. Innlandsland har fortellinger om skogsvesen som lokker og truer folk med seg inn i hauger og fjell,

Appendix

En egen kategori er overnaturlige skapninger tatt fra medienes fortellinger, som populærfilmer om zombier og Dracula. Ikke særlig overraskende finner man mange slike merker fra USA og de mange små øystatene som spyr ut frimerker i uanede mengder.